Ole A. Hofsöy

NY BLOGG

2009-02-06T16:47:00.003+01:00

Fra nå av bruker jeg den nye bloggen min. Jeg har byttet fra blogspot til wordpress, så nå i begynnelsen er det ikke sikkert bloggen blir seende like bra ut som den gjør her, men jeg skal få endret masse håper jeg!:)

Om det er noen av dere som leser bloggen min som vil følge meg videre på den nye bloggen; Bloggen ligger på vent på bloglovin, så følg med, så kommer det snart en knapp til dere:)

Btw; Videoinnlegg i kveld!:)

Følg den nye bloggen:)

MEG SELV OG MIN BESTE VENN

2009-02-03T20:47:00.004+01:00

Meg selv og min beste venn

Vi går sammen i skogen. Det er bare oss. Meg selv og min beste venn. Vi ville finne ut hva som skjuler seg under overflaten, som ingen ser, og gikk ut i det ukjente.

Det er midt på natten, og eneste lys er månen. Det er nesten skyfritt på himmelen, og vi går sammen mellom store og små trær. Det er ingen som kan stoppe oss nå, for vi vet selv ikke hvor vi er på vei.

Vi har gått i en times tid, og har kommet oss et ganske langt stykke inn i skogen, og jeg tror ikke noen vil finnes oss, selv ikke om de prøver. Brått kommer en kald ekkel vind over oss, og vi hører noen lyder bak oss. Vi snur oss, og han skriker. Jeg ser ingen ting, og spør om han er skadet, men eneste svar jeg får er:

- Ser du det ikke? sier han med en stemme som ikke menneskeverden kan forstå, men jeg gjør.

Nei svarer jeg, og han tier still. Det er vekk, men jeg tror han kunne se noe, som ikke er innenfor min rekkevidde, Han roer seg ned og begynner å gå. Vi lar det ligge, for jeg vet at han ble redd. En time går, to timer. Igjen kommer den ekle vinden over oss, og nå snur jeg bare jeg meg. Synet får meg nesten til å gå i bakken. Ti meter foran meg, i den kalde snøen, står en hvit kanskje litt grå, nesten usynelig dame. Hun er skadet, og blør fra hele kroppen. Selv om det ikke finnes farger i det jeg ser, så vet jeg at det er blod. Jeg prøver å holde roen, og lukker øynene. To sekunder går, tre, fem. Jeg åpner øynene, og hun er vekk.

Jeg har snudd meg for å se etter han, men han er vekk. Jeg roper hans navn, som ingen kjenner til. Canis, Canis Lupus. Det er latinsk, og betyr ulv. Jeg vet at han hører meg, men vet ikke hvor han er. Jeg løper for å finne han, men han er ikke å se noe sted.

Brått ser jeg en skygge komme ut mellom noen trær, men det er ikke han, det er damen fra i sted.

- Hvem er du? Spør jeg, men jeg forventer ikke noe svar.

- Hvorfor er du her? Spør jeg igjen, men vet ikke om hun kan høre meg. Nå står hun kun en meter fra meg.

- Hjelp meg, sier hun med en skarp, men trist tone.

Vi snakker ikke mer sammen, men jeg skjønner at hun ikke er fra samme sted som meg. Vi går sammen, for å finne han. Det er kaldt, og jeg fryser. Jeg klarer snart ikke gå lenger, men jeg vil ikke stoppe, og det fine, skinnende lyset fra månen, som reflekteres i snøen lokker meg bare lenger og lenger frem.

Det begynner å bli tidlig på morgenkvisten, og vi har enda ikke truffet ham. Min beste venn, som skulle følge meg til evigheten er vekk. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler meg lettet, som om han skulle funnet noe bedre.

Jeg våkner av at det begynner å snø. Kalde våte snøfnugg som legger seg som en maske på mitt ansikt. Jeg setter meg opp, og foran meg ligger min beste venn.

- Hvor var du? Spør jeg

- I din drøm, svarer han

- Drøm, hva snakker du om? Spør jeg enda en gang

- Du har hatt skumle drømmer, om gjenferd, svarer han

Jeg orker ikke snakke mer om noe som aldri har funnet sted, vi reiser oss og går.

Vi går sammen i skogen. Det er bare oss. Meg selv, og min beste venn.

Denne skrev jeg sommeren 2008. Skrev ganske mye frem til sommeren 2008, så jeg tenkte jeg skulle legge ut litt flere tekster fremover:)

ELSKLINGENE MINE

2009-02-01T18:06:00.006+01:00

Jeg elsker hundene våre!

Vi har fire hunder av rasen Tibetansk Terrier, men dene ene hannen våre bor ikke hjemme ettersom det ble for mye jobb med tre tisper og en hanne. Han heter Doffen, og er verdens søteste hannhund, og jeg elsker han!

Er han ikke bare nydelig?

Vi har også tre tisper, og alle de bor her hjemme, og det er de beste jentene på hele jord. Shanty, Mia og Thara. De er alt for meg, jeg ville drept for dem!

Shanty

Mia (skulle bare slikke meg i ansiktet og så posere ho!)

Mia (Skulle bare leke med Mia!)

Shanty, Thara og Mia, verdens beste<3

Vil dere se flere bilder kan dere beøske oppdrettersiden til mamma:

Ki-Po-Zii

Har du hund?

MINNER

2009-02-01T15:44:00.004+01:00

Jeg satt å tittet igjennom musikk på Spotify, og kom over Jason Mraz ft. Colbie Caillat - Lucky. Det fikk meg til å tenke litt, på hvor fort tiden flyr. Jeg blir helt rett når jeg tenker på det.

Jeg elsket den sangen sommeren 2008. Jeg husker jeg hørte på den store deler av veien til og fra Sverige da vi skulle til et vennepar av mamma og pappa. Jeg husker jeg epilte av den da jeg kjørte til hytta vår i t-skjorte og ble solbrent. Jeg husker jeg var med Andrè på gården til søsteren. Vi kjørte opp midt på natten, en times kjøretur. Kun iført tynn genser og kortbukse. Jeg var der over en uke til sammen i ferien.

Herregud så fort tiden flyr, og det har skjedd så mye, men likevel lite.

Vi var på fester, vi fikk nye venner, vi kranglet, vi mistet kontakten, vi fikk kontakt med hverrandre igjen. Jeg har begynt på videregående. Jeg har vært i et to mnd langt forhold.

Jeg blir nesten litt trist av å tenke på det, for det har skjedd så mye bra, og nå sitter jeg her, og har nesten ikke kontakt med noen av de lenger.

Nå er det første dagen i Februar, og jeg fyller 17 til lørdagen. Det er snart ferie igjen. Så er det noen uker til, så enda mer ferie. Og så siste innspurten på skolen, så er det ferie igjen. Da er det sommer med hyttebesøk, kjøreturer, bading og masse kos, håper jeg.

Jeg hadde tenkt til å laste opp masse bilder fra 2008 nå, men hei, dataen min er jo ødelagt den! Men dere får kose dere med sangen som fikk tankene mine til å løpe løpsk.

Jason Mraz ft. Colbie Caillat - Lucky

Har du mange gode minner du kan knytte opp til en spesiell sang? Hvilken, hvilke minner?:)

SØR-AFRIKA, MPUMALANGA, SIDLAMAFA

2009-01-31T18:12:00.004+01:00

Da er jeg hjemme fra skolen, etter en fantastisk dag. Har vært på skolen i forbindelse med Sør-Afrika prosjektet vårt. Jeg trodde det kom til å bli åtte kjedelige timer, men det har vært veldig moro, og jeg har fått så mye ut av det.

De første timene var det litt info, dialoger og gruppeoppgaver om litt forskjellige ting som kunne knyttes til Sør-Afrika. Det var veldig moro, og jeg har lært veldig mye. Har faktisk lært mye som kan brukes i samfunnsfag!

Etter halve dagen var det lunsj, før vi jobbet med mat er kultur.

Etter det så vi på Tsotsi. En film om en gutt fra slummen i Johannesburg i Sør-Afrika. Det var en veldig voldelig og trist film. Jeg synes alt gikk greit, frem til vi fikk se tilbakeblikk fra gutten var liten, og faren drepte hunden. Vi fikk ikke se at han sparket hunden, men vi hørte det jo, og så hunden som krabbet fremover, og ikke klarte å gå. Det var forferdelig.

Jeg kan gjerne se mennesker bli skåret opp, men når det gjelder dyr, og spesielt hunder, det klarer jeg bare ikke!

Så vi skal kanskje ha to elever fra Sør-Afrika boendes hos oss i fem dager, hvis mamma og pappa sier at det er greit. Og så skal jeg søke om å få være med på turen til høsten.

Jeg gleder meg sånn til at vi får besøk av de hit.

Nå skal jeg dusje, ordne meg, før jeg drar til Camilla!:) Vi blogges!

Vi som er med på prosjektet i år (minus et par)

Beautiful

2009-01-26T19:51:00.004+01:00

Nå må jeg bare få ut noe av hodet mitt. Det er til alle dere som klager på at dere er stygge, og aldri blir pene på bilder, og skulle ønske dere var penere. Skjerp dere, vil dere? Har dere ikke skjønt at dere ikke er stygge. Ingen er det. Alle er pene på sin egen måte. Om dere ikke har verdens peneste ansikt, eller veier 3 kg mer enn idealvekten, så har dere noe annet ved dere som er pent!

Selv veier jeg mye mer enn idealvekten for høyden min, jeg er ikke like pen som David Beckham, jeg er blek... Men det gir meg ikke grunn til å klage for det...

Sorry altså, men jeg måtte bare få det ut!

Så alle dere pene mennesker der ute, hør på denne fine sangen da!:)

Christina Aguilera - Beautiful

Blogganbefaling: Oppsummering

2009-01-25T11:51:00.004+01:00

Jeg har i en uke postet blogganbefalinger på bloggen, og nå kommer oppsummering og andre anbefalte blogger!

Mandag:

Jeg startet blogganbefalings-uken med Jannekake. Det er fordi det var første bloggen jeg startet å følge, og fordi hun har gitt med råd og tips til blogg. Bloggen hennes er kjempefin, og hun skriver bra, så den plassen er vel fortjent!

Tirsdag:

Dag to fortsatte jeg med Marie Amanda. Grunnen til at jeg følger bloggen hennes er fordi hun har en veldig fin blogg, skriver ofte og bra, og har med mange bilder. Hun virker som en super person, og fortjener hver eneste leser hun har!

Onsdag:

Denne dagen var det Zathx som fikk plassen. Han har en fin blogg, han skriver bra, og han er en interessant person. Han har også mange morsomme videoblogger, og hvem kan vel si nei til videoblogg?

Torsdag:

Midt i uken, og TOROBORGEN på blogganbefaling. Han virker som en super person, og har litt selvironi på bloggen, og tør å si det han vil. Han har ikke like mange videoblogger som før, men han er flink til å ta med bilder på bloggen!

Fredag:

Da var det tid for "fotograf-bloggeren" Moonica. Hun har en kjempefin blogg som alle de andre over her, og hun er utrolig flink til å ta bilder. Ikke bare å ta dem, men hun finner kjempegode motiver. I tilleg skriver hun veldig bra, og bloggen er veldig interessant!

Lørdag:

Siste dag med blogganbefling, og da var det Sakros som fikk plassen. Bloggen er ikke peneste der ute, men fin og oversiktlig. Han skriver bra, han har morsomme videoblogger, og har bilder omtrent hver dag. Han er også flink til å svare leserne på deres egne blogger!

Håper både dere som har vært med på blogganbefalingen, og andre lesere er fornøyd! Det er iallefall jeg!:)

"Han skyter, han skyter"

2009-01-05T14:09:00.008+01:00

Det er en sak som er blåst opp i media de siste dagene som irriterer meg så utrolig. Det er om en politibetjent som har skutt en 24 år gammel mann i magen, da han truet en annen politibetjent med håndvåpen.

Det som er med denne saken, er at spesialenheten etterforsker om denne politimannen har utøvd grov uforstand i tjenesten.

Jeg mener at han ikke har utøvd noe uforstand i det hele tatt, for som politimann skal man beskytte sine lovlyde medborgere mot kriminelle, ikke sant? Og når han kommer til en kollega som står med hendene i været, og blir truet av denne 24 år gamle mannen med håndvåpen, så har vel han rett til så skyte? Hadde han ventet 5 sekunder kunne den andre mannen skutt politimannen, det vet de jo ikke, men han kan ha forhindret skudd mot politiet.

Utdrag fra kommunikasjonen mellom politiet, tatt fra artikkelen på VG Nett:

Dramaet startet klokken 06:30. En patrulje fra Majorstua politistasjon skulle sjekke to personer som var mistenkt for biltyveri, og ba om bistand ved St. Hanshaugen.

Knapt ett minutt etter at patruljen ba operasjonssentralen om bistand kom følgende, korte og dramatiske meldinger:

"Våpen, våpen, håndvåpen".
"Har du sett våpen?", spør en annen tjenestemann på stedet.
"Ja, våpen. En person".
"Kommer mot dere, han har våpen, han har våpen".
"Han skyter, han skyter".
Tjenestemann gir deretter følgende beskjed til politiets operasjonssentral:
"Han skjøt mot Victor, han skjøt mot Victor".
"Det er mottatt", melder operasjonssentralen tilbake.
"Håndvåpen", legger tjenestemannen til.

Jeg mener at politimannen ikke har gjort noe feil, ettersom han følte seg tuet, og hadde fått beskjed om det var utløst ett skudd i forveien.

Hva mener du? Skal politimannen straffes for å ha utløst ett skudd mot denne mannen?

Les saken selv på VG Nett.

Resultat av avstemning:

Hvordan har 2008 vært for deg?

Mitt beste år!

0 (0%)

Kjempebra!

3 (20%)

Helt greit!

8 (53%)

Ikke så bra!

2 (13%)

Mitt verste år!

2 (13%)

Vennskap, hvor viktig er det?

2008-12-19T13:11:00.003+01:00

Jeg kom til å tenke på noe nå. Hvor viktig er egentlig et vennskap?

Min skole, St. Olav videregående i Sarpsborg har et samarbeid med organisasjonen Vennskap: Nord/Sør. Prosjektet går ut på at en gruppe med elever deltar i prosjektet, hvor de skal holde kontakten med en skoleklasse Sidlamafa Senior Secondary School i Sør-Afrika, og ved påske kommer noen av disse eleve til skolen vår, og skal være på besøk hos oss i en ukes tid, og i høstferien, så drar en gruppe med elever fra St. Olav ned til Sør-Afrika.

Mange vil sikkert tenke at dette ikke er noe nytt og spesielt med dette, men saken her er at vi har ikke lov til å gi u-hjelp til denne skolen. Vi får ikke lov til å gi en krone til disse elevene, men vi skal oprette et vennskap, som betyr mye mer for disse.

Jeg har meldt meg på dette, og har fått et utrolig godt inntrykk av dette prosjektet, og alle elevene som deltok i dette i 2008.

De forteller at de starter før jul med historie til landet, og at de etter hvert tar kontakt med disse elevene, og at de har jevnlig kontakt med disse frem til påske når de kommer til oss, og fortsetter å holde kontakten til noen fra oss drar ned. De forteller også at disse elevene setter utrolig stor pris på dette, og at de må være noen av de beste menneskene de noen gang har møtt, og at dette vennskapet betyr så utrolig mye. De kan helt uten videre begynne å danse og synge, og de smiler alltid. De lærer også om Norge på skolen, og de kunne vist mer enn mye av det vi kan selv om Norge. Blant annet de 5 største byene, høyeste fjell, norske ord, og enda mer.

Så tenker jeg da, hvor mye betyr egentlig et vennskap for oss nå?

Mange har venner som de mister over tid, og som de kanskje krangler mye med, og ikke setter pris på hverandre. Jeg vil tro at et lite fåtall av norske elever setter så stor pris på et vennskap, som de gjør i veldig mange andre land. Vi kan jo alltids finne nye, virker det som mange tror, og noen ganger er det så lett.

Den første timen vi hadde med dette prosjektet kom de tre jentene som dro til Sør-Afrika i år, og de sier at de fortsatt snakker med disse, og at de hadde snakket med et par av de senest dagen før.

Hvert år er det et prosjekt som man skal jobbe med, og for de som jobbet med dette i 2008 hadde prosjektet; Hvordan starte en bedrift, forskjeller fra Norge til Sør-Afrika. I år har vi fått tildelt prosjektet; Lokale matkulturer.

De elevene som var ferdig nå lagde en film med bilder og info om deres prosjekt, og sendte dette til Ungdommens Fredspris i Gøteborg, og ble en av fem nominerte grupper. Derfor dro disse elevene til Gøteborg 4 desember. De hadde aldri trodd at de skulle vinne i klassen; Internasjonalt samarbeid, men det gjorde de. St. Olav er offisielt vinner av Ungdommens Fredspris, og St. Olav vant 25 000 svenske kroner som går rett til dette prosjektet.

Jeg tror denne seieren har vært ganske viktig for prosjektet, både for vår del, og får de i Afrika, og mennesker generelt. Man hører ganske ofte om de som driver med u-hjelp, nød-hjelp, u name it, i slike land, men man hører ikke ofte om organisasjoner som skaper vennskap på tross av avstand, språk, kultur og mye mer. Jeg tror alle har mye å lære av disse, for på mitt inntrykk av de elevene i Sør-Afrika, så virker det som et vennskap betyr mye mer for dem enn det et vennskap betyr for oss. De setter mer pris på vennskap, og deres venner enn det vi gjør.

Jeg har kun vært på dette to ganger, men dette er på en måte mitt "min hjertesak", for det passer perfekt for meg å være med i et slikt prosjekt. Det var flere som ville være med pga. turen ned dit, men for meg er det ikke slik. Jeg blir glad bare jeg får deltatt, og de kommer jo hit, så jeg får jo møte de vi samarbeider med. Jeg tror at et slikt prosjekt kan endre ditt syn på forskjellige ting ganske mye, og det setter kanskje mer perspektiv på ting.

Selvfølgelig ville det vært moro å være med til Sør-Afrika, men det er jo ikke bare derfor jeg er med.

Har dere lyst til å vite mer om dette kan dere lese på:

Sarpsborg arbeiderblad, om seieren

Vennskap: Nord/Sør, om seieren

Vennskap: Nord/Sør

Hva betyr et vennskap for deg?

Hva er din hjertesak?

Slipknot

2008-11-11T13:05:00.001+01:00

Da skal jeg blogge om dagen i går.

Jeg kom på skolen og fant ut at jeg ikke skulle ha fag, så satt her fra 8 til litt over 10 uten noe å gjøre, før Kim-Anders var ferdig med svømming. Da han var ferdig gikk vi på storbyen så vi fikk oss litt mat og sånn. Etter hvert kom mamma å hentet sekkene våre, og ga meg litt penger. Vi skulle egentlig ta bussen 11.10, slik at vi var ved spektrum litt før ett, men en kollega av mamma som jobber i Oslo skulle tilbake, så vi satt på med han, så da var vi der klokka 12.00.

Det var greit nok, for vi var "gruppe" nr 5 med folk som kom, så vi kom helt først i køen. Faktisk, så hadde ikke køen starta engang da, for sperrene var ikke satt opp:p

Etter en times tid hadde noen vakter satt opp sperrene, slik at køen kunne begynne. Vi var vel kanskje 15-20 stk der da, og det var ganske greit, for det ble veldig sosialt. Etter hvert kom det flere og flere i køen, og det ble bare mer og mer sosialt foran i køen. Vi snakka litt med Jo, og noen andre jeg ikke husker navnet på. Det kom alltid flere og flere mennesker, og det ble trangere og trangere om plassen.

Etter hvert ble jeg sykt sulten, men gadd ikke gå ut av køen, for foran der vi sto slapp man alltid inn kjentfolk som skulle slippe å gå bak, så jeg ville ikke miste plassen. Etter en god stund, så kom Lewis, kompisen til han ene jeg ikke husker navnet på. Han skulle og han jeg ikke husker navnet på stakk på mc'ern, så ga 100 kr til Lewis, og etter 20 minutter kom han tilbake med dobbel big mac meny.

Så sto vi der noen timer til, før de kl. 18.00 slapp oss inn.

Vi fant frem til Lewis og Jo der inne rett foran scena, så hadde gode plasser. Uheldigvis begynte folk å presse ganske tidlig mot scena.

Da Children of Bodom kom på scena sto alle å dytta frem og tilbake. Jeg sto der gjennom to sanger før en eller annen slo til meg i siden så jeg mista pusten, så jeg måtte gå ut på siden. Det var litt veldig surt, men gikk 2 meter ut til siden, så hadde jeg et helt dansegulv for meg selv, og samtidig så godt på scena og var nærme høytalerne.

Jeg synes ikke Children var så veldig bra, og etter de var ferdige gikk jeg ut til siden, for fant ut at mobilen min hadde det veldig moro med å ringe Malin T en del ganger;p Sorry Malin (a).

Children of Bodom

Da Machine Head kom på hadde Kim-Anders også kommet ut at mølja foran scena, og vi hadde flyttet oss litt, men vi sto fortsatt såppas nærme at vi så scena godt. Jeg må si at jeg synes Machine Head var mye bedre enn Children of Bodom.

Machine Head

Da Machine Head var ferdig gikk vi å kjøpte vann. Det tok ganske lang tid før de var ferdige med å ordne scena til Slipknot, og før vi fant gode plasser, men når de kom på, var det tidenes beste følelse.

Orker ikke skrive alt i detaljer, men iallefall, slipknot kommer på, og det blir minst dobbelt så mye liv i publikum som det har vært resten av kvelden, til sammen. De spiller den besteste musikken, har et sinnsykt bra sceneshow. Husker ikke alle sangene nå, men det som var best gjennom hele fuckings dagen, var da Corey sa: "We didn't really plan to do this untill June, next year, but is Oslo ready to go down in fuckin' history?" og så startet de å spille Spit it out. Jeg tror jeg kom til himmelen da jeg så alle menneskene i spektrum sette seg ned på kne, og Corey sier: "You guys who have seen us before know what to do. When I say Jump the fuck up, what the hell is you going to do?" Alle skriker: "Jump the fuck up"...

Corey: "Not yet... not yet..."

Så fortsetter de å spille, og han sier "Jump the fuck up", og jeg er sikker på at alle som sto på gulvet, og sikkert 99% av tilskuerne på tribuna hoppa som bare faen.

Helt sykt, og de spilte alle sangene jeg ville høre, unntatt Wait and Bleed, men det for nå være bare være, for resten var bare himmelsk.

Slipknot

Omg, husker hele dagen og alle detaljer, det var så herlig:D

Btw, mine egene bilder og videoer kommer senere, kanskje i eget innlegg, for må få lagt det inn på dataen først.

1. Slipknot - Dead Memories

2. Slipknot - The Blister Exixsts

3. Slipknot - Spit It Out

4. Slipknot: Live Oslo 10 november 2008 (Duality)

7 Days, One week...

2008-11-03T18:59:00.000+01:00

Det har seg slik at 10 November, så skal Slipknot ha konsert i Oslo Spektrum. Med seg har de Children of Bodom, og oppvarmingsbandet Machinehead. Jeg skal dit, med min aller beste venn; Kim-Anders.

Jeg synes det var så lenge til, og har ventet og ventet, og nå er det brått kun 7 DAGER, eller EN UKE om du vil. Det går så fort, og jeg gleder meg som en liten unge som venter på jul. Mandag, om en uke, så blir det ikke noe skole, men konsert på meg:)

Jeg har som alle andre en ønskeliste av sanger:

- The Blister Exist, en av mine favorittsanger av Slipknot

- Wait and Bleed, sangen som fikk meg til å høre på Slipknot

- All Hope is Gone, en herlig sang

- Surfacing

- Before I Forget

- People = Shit

- There heretic Anthem

Disse sangene håper jeg de vil spille for meg:)

Snakebites

2008-08-29T17:49:00.000+02:00

Etter et halvt år med tenkning, så kom jeg frem til at IDAG, så skulle jeg ta en nye piercing, slik at jeg fikk snakebites. Så klokken 14:15 dro jeg rett bort til Madison, og 15:00 var det en helt ny piercing i leppa mi.

Det kommer til å se rart ut med det første, da jeg har liten ring på ene siden, og stor på den andre.

Hva synes du om piercinger?

På hytta dag 1

2008-07-14T03:09:00.001+02:00

Søndag 13 spurte jeg Kim-Anders om han skulle være med ut på hytta, så da var det bare å pakke sammen noe klær osv å dra på hytta. Men jeg hadde jo ikke gitt noe beskjed om han skulle ta med seg noe, så da kom han uten noe som helst. Og Andreas hadde jo selvfølgelig glemt nøklene til soveromma i bilen, og det merka jo ikke vi før mamma dro hjem. Vi kom før mamma og Andreas på hytta og kom inn gjennom doen, så vi var jo i stua da. Men det var ikke så stress, for vi lånte nøklene til mormor, og Kim-Anders kunne jo bare dra hjem å pakke, og så komme ut igjen, og det gjorde han.

I mellomntiden snakket jeg med Ole Martin, som snakket med Kim-Anders, og han ble med ut.
Det ble litt spilling, og vi tok oss litt mat, men Ole M. hadde ikke med seg linser, så han kunne ikke overnatte.

Senere, så var det nattfilmen på tvNorge som sto på, en utrolig dårlig film. Kim-Anders sovna, og våkna i det filmen slutta, og var så trøtt, og skulle ha brus, men kom ikke på hva det het, og begynte å snakke om ketchup. Jeg fikk jo latterkrampe, og etter litt klarte han å få fram hva han snakka om.

Nå tenker jeg vi går å legger oss snart, klokka er jo snart halv fire, om vi ikke går å bader eller spiller da. For jeg vil ikke sitte å se på MessTv.

10-12. juli

2008-07-13T01:33:00.000+02:00

Torsdag 10. juli dro jeg hjem fra Andrè i rakkestad, og skulle egentlig tilbake, men selvfølgelig brå-ombestemmer jeg meg, og pakker for å være med til Sverige, Vergberg/Tvååker, for der var det hundeutstilling.

Vi kom ned etter ca 4timer og 30 min i bil, og det var hyggelig å treffe folka vi kjøpte Mia av igjen, og alle de 9 hundene der.

Men dag nr 2, altså fredag 11. juli var ikke like hyggelig. Våkna ca klokka 8, av at jeg frøs, sto opp og lokka døra, og våkna noen timer senere, forkjøla. Ikke nok med det, men er ble jo super-alergisk, og med 12 hunder, og 6 voksne som røyker i nærheten, så satte det seg selvfølgelig i brystet på meg, og jeg fikk nesten ikke puste. Følte ut som lungene hadde krympa til halve str, og slimet i brystet gjorde jo så det pep hver gang jeg pusta. Var ikke så ille på dagen, men utover kvelden ble det bare verre og verre.
Da vi skulle sove, flytta vi ut til mamma og pappa i campingvogna, men måtte låne astma medisinen til mamma for å puste. Sov fra 01:00 til 03:00 og like dårlig pust da, så lå våken til 04:00 da mamma våkna, og lånte astma medisinen igjen, og sov til 06:00. En halvtime senere våkna mamma og gikk ut å røyka sammen med Thomas (han vi var hos), og lå våken til 09:00 før jeg sovna igjen uten medisin, og sov til 11:00. (Klokkeslett husker jeg veldig godt, for det var en helt for jævlig natt)

Dag 3 dro mamma, Ann-Britt, Veronica og Carro på utstillingen med 6 hunder. Jeg var fortsatt ille, og vi bestemte oss for å dra hjem da istedenfor å være der til tirsdag 15. juli.

De skulle også ha fest på lørdag, med 20 hundefolk, og med masse hunder, og da var det greit å slippe. 20 ukjente svensker, uten pust, og over 20 hunder frista ikke. Og i tilleg er det utrolig liten plass der de bor, så mamma takka meg for at jeg ble syk. Hehe

Så etter 4 timer i bil var vi hjemme, dritslitne etter 3 timer å sitte stille i bil, med for mye bagasje og alt mulig. Så da var det rett i dusjen, og så til Kim-Anders for å gi han gava, en billett til Slipknot 10. November.

Nå sitter jeg her forann skjermen med fortsatt litt dårlig pust, og irriterer meg over at jeg ikke finner et halvt tårn med Skruf. 5 forbanna bokser er borte:(

Utrolig om noen gidder å lese det her men. Haha